Vi er nomader, vi forflytter oss i livet, vi er innenfor og utenfor, vi er i midten, vi er på siden, vi er høyt og lavt. Vi har dager som er gode og vi har dager vi helst ikke vil snakke om. Vi er i endring, vi er aldri den samme. Vi er her. Vi er nå. Og vi lever.

For noen av oss er hver dag en kunst i å overleve, mens andre flyter avgårde uten den minste bekymring. For noen av oss er dagene altfor korte, for andre føles minuttene som timer. For noen av oss er dørstokkmilen uendelig, for noen av oss er terskelen for å holde oss i ro høy. Vi er mange, vi er få. Vi har tung bagasje, vi reiser lett. Vi utforsker, utfordrer og vandrer. Alene. To og to. Flere. Sammen. Med værbitte hender og utgåtte sko.

Ti ting du trenger for å (over)leve;
Apotek, hender, fyrstikker, rottefelle, øks, vann, kjærlighet, seilbåt, (grill)mat og godt humør.

Vandreforestillingen Du seie eg må koma meg ud er et fringe-arrangement som ikke er en del av det offisielle festivalprogrammet.
Oppmøte: Brua over Gravane
‍

‍