Close

Archive for category: Historikk

Teaterlørdag UNG 11. februar – Under barnehagen

På Teaterlørdag UNG og Sentralen UNG i «Under barnehagen» av Animalske Produksjoner møter vi et fuglebarn som kræsjer inn i et barnehagevindu, brekker nebbet, faller til bakken og dør.

I denne filosofiske og musikalske forestillingen forestiller vi oss hva som kan finnes under en barnehage. Det døde fuglebarnet daler sakte gjennom jorda forbi strømkabler, trær som råtner, fossiler, døde giraffer og hvaler.
Jorda er i live!

Eirik Fauskes originale scenetekst, en musikalsk, fysisk og leken regi av Anne Mali Sæther og skuespillernes gode kommunikasjonsevne med barnepublikummet har skapt en helt særegen forestilling.

Målgruppe : 4-10 år
Tid: 11. februar kl. 12 og 14
Sted: Gymsalen, Sentralen
Pris: 160,-/80,- Kjøp billetter her.

Regissør: Anne Mali Sæther
Tekniker: Anders Rummelhoff
Manus: Eirik Fauske
Produsent: Torstein Seim
Foto: Anders Rummelhoff

Forestillingen er produsert av Dramatikkens hus i samarbeid med Seanse.

Skuespillere: Morten Olaussen og Jonas Heier Straumsheim. Begge er utdannet fra GITIS Skandinavia og er Animalske produksjoners «faste» skuespillere.

Nettside: http://www.animalskeproduksjoner.no/

Teaterlørdag UNG 3. desember 2016

Gjennom 2016 har ASSITEJ Norge i samarbeid med Sentralen arrangert Teaterlørdag UNG. Den 3. desember vises forestillingene We come from far far away av NIE, og SVISJ! SVOSJ! av Husby/Kittelsen i samarbeid med Showbox-festivalen.

Om forestillingene:

New International Enconter – NIE: We come from far far away er en forestilling som utforsker flyktningers historier. Forstillinger er utarbeidet i samarbeid med flyktningeungdom fra 13-18 år som på Hvalstad Transittmottak.
Inne i det store teltet i We come from far far away, er det et lite telt, og inne i det lille teltet er det en gutt. Han har reist langt. Han har stort sett reist alene. Han vil vise deg tingene han har med seg. Han vil også fortelle deg hvorfor han reiste, og veien han tok, men han kan ikke fortelle hvordan historien slutter…
Forestillingen vises i Marmorsalen kl. 16.
Det blir ettersnakk med utøverne etter forestillingen.
Passer for 9-12 år

Barn: 65,- / Voksne: 200,-

Billetter kjøpes her.

farfaraway_mid

We come from far far away Foto: Premysl Bukovski


Husby/Kittelsen: SVISJ! SVOSJ! I forestillingen SVISJ! SVOSJ! tas barna med inn i en tegning i storformat. Fra gjenkjennelige barnetegninger til lyder av papir, ledes publikum inn i kunstens verden. Ved å leke med materiell som barn bruker i sin egen hverdag og kombinere det med lydkulisse og samtidsdans skapes møter mellom det konkrete og det abstrakte, det kjente og det ukjente.
I SVISJ! SVOSJ! møter du to dansere, masse papir og rare former i en fantasifull verden. Hvordan kan kroppen bevege seg som et ark? Kan vi brette sammen kroppen til et lite dyr? Kan vi pakke oss inn så vi blir helt usynlige eller krølle oss sammen så vi blir bittesmå?
Forestillingen vises i Gymsalen kl. 11 og kl. 13.
Passer for 3-5 år.

Barn: 65,- / Voksne: 150,-

Billetter til forestillingen kl. 11

Billetter til forestillingen kl. 13

SVISJ! SVOSJ! Foto: Arne Hauge/DansiT

For oppdatert informasjon, følg oss på Facebook.

Om Showbox

For 12. gang arrangerer Scenekunstbruket scenekunstfestivalen Showbox, en festival med fokus på barn og unge. Årets festival går av stabelen i Oslo fra tirsdag 29. november, til og med lørdag 3. desember 2016. På årets festival presenteres de internasjonal prosjektene T.E.E.N og PUSH. Les mer om programmet og seminarene her.

Festivalpass er i salg, det er også mulig å kjøpe enkeltbilletter til flere av forestillingene.

International Directors’ Seminar i Tyskland, 2017

2017-assitej-germany-international_directors_seminar2017_call_for_applications-2

ASSITEJ Germany utlyser søknadsfrist for sitt regiseminar fra 12.-18. juni 2017 i Oldenburg, hvor regissører fra hele verden møtes for å utveksle tanker, ideer og erfaringer om scenekunst for barn og unge. 

I år det åpent for 25 deltakere, og temaet er «Streets and Crossroads». Om seminaret:

Streets exist everywhere in the world. People meet in the streets, they perform in streets, some live their lives in the streets and others see life as a journey where every crossroads means a decision. Streets can be markets, they can be noisy or quiet, they can be stages for the dramas and the richness of life. They can be places for poverty and spending, for music and movement, for power and progress, for endless possibilities and uncrossable barriers. Streets are public spaces where political ideas are voiced, where protest is made visible, where power relations are questioned and challenged, where people join forces to express what is important to them. The idea of streets from different directions meeting at a crossroads and creating an open space, is our starting point for this years’ International Directors’ Seminar.
The International Directors’ Seminar 2017 aims to discuss and dramatize questions and connotations of “Streets and Crossroads” thematically and artistically. From 12 – 18 of June 2017 the participants will work practically in small groups, based on the seminar’s theme and the participants’ experience. A multitude of ideas and perspectives as well as directing approaches can be developed by a diverse group of participants. Theatre performances by the host theatre and other local companies as well as leisure activities will accompany and complete the daily work of the seminar.

Søknader sendes inn via de nasjonale ASSITEJ-sentrene, som så nominerer en regissør basert på innkomne søknader. ASSITEJ Germany bestemmer så et utvalg på 25 regissører på bakgrunn av nominasjonene fra de nasjonale sentrene.
Karstein Solli var deltaker i 2011, og meldte tilbake om en inspirerende og godt organisert opplevelse.

Søknadsskjema lastes ned her, og sendes per e-post info(at)assitej.no innen 1. november. Kun medlemmer i ASSITEJ Norge kan søke.

Hvilken type kunst er det rom for i Den kulturelle skolesekken? – en oppsummering av dialogmøtet mellom Kulturtanken og scenekunstfeltet

Hvilken type kunst er det rom for i Den kulturelle skolesekken?

av Maren Ørstavik

Onsdag 14. september 2016 kl. 13-16 på Aladdin teater, Kristiansand

Dagen før SAND-festivalen 2016 inviterte ASSITEJ Norge og det nyetablerte Scenekunst Sør til dialog om Den «nye» kulturelle skolesekken. Til stede var direktør for Kulturtanken, Lin Marie Holvik, samt aktører fra scenekunstfeltet både regionalt og nasjonalt. Moderator var journalist Maren Ørstavik.

Omleggingen fra gamle Rikskonsertene til den nye etaten for Den kulturelle skolesekken (DKS) fører med seg en rekke utfordringer for kunstfeltene og skolene. Den får også konsekvenser for barna som opplever produksjoner som kommer gjennom DKS-produksjoner.

Den nye etaten har fått navnet Kulturtanken, og har fått i oppdrag å være nasjonal enhet for Den kulturelle skolesekken, med et nytt og omfattende mandat. Den skal blant annet drive med ”kunnskapsutvikling, synliggjøring og tilgjengeliggjøring av kunsttilbudet, og sørge for gode forvaltningssystemer i hele Den kulturelle skolesekken”.

En av hovedhensiktene med omorganiseringen er å bedre samarbeidet mellom skole- og kultursektoren og ”sikre at innholdet i DKS-ordningen understøtter skolens læreplaner”. Opprettelsen av den nye DKS-enheten medfører med andre ord en gjennomgripende organisatorisk endring av DKS-ordningen, blant annet for å sikre kvalitet og effektiv ressursforvaltning.

Lin Marie Holvik er ansatt som direktør og skal lede omstillingen. 2016 har fått status som et omstillingsår, og fra januar 2017 skal den nye etaten etter planen være i full drift.

På dialogmøtet i Kristiansand var direktøren selv til stede og presenterte sitt eget arbeid som direktør i omstillingsåret. En kortere spørsmålsrunde med publikum samt mer omfattende gruppediskusjoner tok sikte på å belyse problemstillinger rundt innholdet i den nye skolesekken, organisatoriske utfordringer, og hvordan man best kan kvalitetssikre tilbud når fylkeskommuner og kommuner organiserer seg forskjellig.

Spørsmålsrunden
Etter Holviks introduksjon kom det flere spørsmål fra salen. Noen hovedpunkter var:

– Hvordan forholder Kulturtanken seg til lærerne? Den kulturelle skolesekken er fraværende i lærerutdanningen, og det er problematisk når det er nettopp lærerne som skal ta imot og hjelpe til å sette produksjonene inn i en kontekst for elevene.
– Hvordan skal sentraliseringen foregå? Å styrke Kulturtanken som nasjonal enhet vil nødvendigvis bety sterkere sentral styring. Hva vil det bety for de som jobber ute i feltet?
– Hvis man skal sørge for en form for nasjonal kvalitetssikring, hvem skal da bestemme hva som er godt? Scenekunstbruket driver på sin måte – men kommunene organiserer seg på forskjellige måter. Kan vi forvente en styrt endring i hvordan kommunene kvalitetssikrer sine produksjoner?

Holvik understreket at etter fem uker i jobben satt hun ikke på alle svarene, og at Kulturtanken heller ikke var i mål med å bestemme hvordan de skulle organisere disse tingene ennå. Men hun uttrykte enighet i at spørsmålene pekte på relevante utfordringer.

– Kulturtanken skal ikke inn og gjøre noe med lærerutdanningene, sa Holvik.

– Det er ikke vårt mandat. Men jeg hører dere sier at det er viktig – og jeg er forberedt på at det er en samtale vi kan oppfordre til hos Kunnskapsdepartementet, sa hun.

Hun trakk også frem kvalitetssikringen som en viktig del av omorganiseringen, og sa at en viss styring i hvordan kvalitetssikringen skulle foregå lokalt var å forvente. Det skal likevel ikke bety at det er etaten i Oslo som skal bestemme hva som kommer ut og hva som ikke gjør det.

– Vi må bidra til at det er kompetente mennesker i riktige roller, som kan ta gode avgjørelser der de er, gjennom kompetansehevende seminarer, samlinger eller lignende, sa hun.

På direkte spørsmål om hvorvidt det ville kunne komme retningslinjer til hvordan kommunene kvalitetssikret produksjonene sine, svarte hun klart ja.

Dialoggruppene
Etter en kort pause delte publikum seg i to grupper, som organiserte seg rundt hvert sitt bord.

De fikk to temaer å diskutere og ble bedt om å identifisere bekymringer og forventninger knyttet til temaene. Direktøren var med i samtalene, først i den ene gruppen, siden i den andre.

1) Tema: Kunsten sett i lys av det nye mandatet

– Kunst versus mål i skolen – blir kunsten instrumentell for å tjene skolens læreplaner?
– Kunstens møte med skolen – hvordan bør skolen rustes til å ta imot produksjoner på en god måte?
– Bør det i større grad legges til rette for tverrfaglighet og prosesser?

Gruppene ga uttrykk for at de ønsket seg en sterkere dialog opp mot Kunnskapsdepartementet, i forlengelse av et ønske om å styrke kunstens stilling i skolen. Direktøren ble utfordret på behovet for å engasjere seg også i lærerne, og stimulere til mer debatt på tvers av skole- og kultursektorene.

Gruppene diskuterte også hvordan de nye strukturene kunne påvirke nettopp kunsten som skulle inn i DKS. De pekte på at også det gamle mandatet til DKS var tett knyttet til skolens læreplan, og lurte på hvordan innholdet i det ”nye” DKS ville bli annerledes. Det ble uttrykt at det vil være nyttig med en presisering av hvorvidt DKS’ forhold til læreplanen er endret som følge av det nye mandatet.

2) Tema: Kunsten sett i lys av strukturene

– Når Kulturtanken legges om er nasjonal kvalitetsheving en del av oppdraget. Men hvem skal bestemme hva som er kvalitet?

– Hvordan kan Kulturtanken legge til rette for at de nye strukturene både sikrer kvalitet og selvråderetten i kommunene?

Gruppene trakk frem hvordan Scenekunstbruket kvalitetssikret forestillinger, og problematiserte skolesituasjonen som arena for scenekunst for barn.

Noen trakk også frem hvordan tilbudet i ulike kommuner er prisgitt den ordningen som er valgt i den enkelte kommune eller fylkeskommune. Eksempelet fra Vest-Agder var bruken av Agder teater som fast DKS-leverandør – selv om det ofte gir høykvalitetsforestillinger for elever, gjør det det vanskeligere for det frie feltet å nå gjennom med produksjoner til DKS. Et annet eksempel er såkalte 100-prosent-kommuner – kommuner som forvalter alle DKS-midlene selv, uten at de går via fylkeskommunen som ofte fungerer som en kvalitetssikrer for hele fylket. Holvik understreket at dialogen og samarbeidet med fylkeskommunene er svært viktig i arbeidet med å sikre kvalitetssikring og organisering lokalt.

Oppsummering
Moderator oppsummerte utfordringene som ble trukket frem i tre hovedpunkter:

1) – Strukturene som skal sikre kvalitet. Vi er spente på hvordan det skal legges til rette for kvalitetssikring på tvers av kunstarter og i ulike deler av landet. Vi ønsker oss et system som er enkelt å bruke, som ikke tar for mye tid for den enkelte kunstner eller arrangør, og som samtidig ivaretar en viss rettferdighet overfor barn i ulike deler av landet. Hvor du bor, og hvilken ordning kommunen du bor i har valgt, skal ikke avgjøre om du får gode produksjoner gjennom Den kulturelle skolesekken.

2) – Møtet med skolen. Mange kunstnere og DKS-arrangører opplever at mye forsvinner i møtet med skolen. Ulike holdninger til DKS i ulike skolemiljøer gjør det vanskelig å sikre at DKS blir møtt med samme kompetanse og interesse på alle skoler. Noen skoleledere er positive til DKS og gjør at produksjonene blir godt møtt av lærere og elever. Andre skoler har ikke samme engasjement, og elevene får derfor ikke samme utbytte av tilbudet. Vi er spente på å se hvordan Kulturtanken vil involvere skolesiden slik at DKS kan oppleves mer relevant for elevene.

3) – Åpenhet om maktkonsentrasjoner. DKS involverer svært mange kunstnere, lærere, skoleledere, produsenter og offentlige ansatte, og det er vanskelig å sørge for et offentlig ordskifte rundt DKS hvor alle blir hørt og prosessene blir gjennomsiktige. Når Kulturtanken får en så stor rolle i å definere hva som er god kunst for barn, er det ekstra viktig at prosessene er gjennomsiktige. Kulturtanken vil fungere både som bestiller av kunst til DKS-produksjoner, de vil være sentrale i å utforme kvalitetssikringer, og de skal initiere forsknings- og utviklingsarbeid på feltet. Til sammen utgjør det en potensielt svært lukket maktkjede, der Kulturtanken både styrer produksjon, kvalitetsvurdering og evalueringsprosessen. Vi er spente på å se hvordan Kulturtanken vil sikre en demokratisk og åpen diskusjon både rundt sitt eget mandat, men også rundt verdien av kunst for barn og unge i Norge i dag.

Les mer:

Kulturtanken
Scenekunst Sør
SAND-festivalen

Teaterlørdag UNG: Tekstlab unge stemmer presenterer «ID» – politics of identity

Teaterlørdag UNG og TekstLab Unge Stemmer presenterer «ID» – politics of identity

En sterk og sårbar forestilling om identitet, tilhørighet og utenforskap med Oslos råeste unge stemmer med nyskrevne tekster, musikk og dans.

Vi defineres i møtet med andre. Det vi sier og gjør i disse møtene, er med på å forme vår forståelse av hvem vi er. Dette gjør mellommenneskelig kommunikasjon sentralt i det kunstneriske arbeidet om identitet. Fortellingen om moderne identitet vises som mange små historier, hvor hver tekst / idé utforsker en dokumentarisk form.

Tid/sted: 22. oktober kl. 18.00 i Gymsalen på Sentralen, Øvre Slottsgate 3.

For ungdom fra 13 år og voksne
Gratis inngang, hent ut billetter her.

Av og med: TekstLab Unge Stemmer i samspill med scenekunstnere.

TekstLab Unge Stemmer (13-26 år) er en arena for å utvikle nye historier, fortellinger og uttrykk. TUS møtes jevnlig, og arbeider eksperimentelt med tekst og performans i samarbeid og i samspill med ulike scenekunstnere. TekstLab Ung har vært et fast og gratis scenekunst tilbud til ungdom siden 2012 og er støttet av Norsk kulturråd.

Les mer om Tekstlab her.  https://www.facebook.com/TekstLab.Artxchange/

Foto: Frédéric Boudin

Utdrag fra forestillingen vises også under TekstLab Scratch Festival på Dramatikkens hus, Cafeteatret / Nordic Black Theatre og Biblo Tøyen (utdrag) 26.-31. oktober

Forestillingen er støttet av Norsk Kulturråd og Bergesenstiftelsen

Radikalt forskjellig, eller grunnleggende likt?

Radikalt forskjellig, eller grunnleggende likt?

av Melanie Fieldseth

Hvilke trender preger scenekunsten som skapes og spilles for barn og unge i dag? Det skulle være temaet for denne teksten. Men skal man nærme seg dette spørsmålet, må andre spørsmål stilles først. Det kunstneriske programmet til årets SAND-festival er et godt utgangspunkt for å gjøre akkurat det. I programmet står forestillinger av kunstnere som har dedikert seg til å lage scenekunst rettet mot et ungt publikum, side om side med forestillinger som ikke var tiltenkt andre spesielle aldersgrupper enn «voksne» da de ble skapt. Hvor går grensen for hva som skal forstås som scenekunst for de unge?

Et mulig svar på det siste spørsmålet er at scenekunst for unge tilskuere er hva vi voksne velger å gjøre tilgjengelig for dem. Enten det skjer på arenaer der barn og unge ferdes i det daglige, eller i tilrettelagte scenerom hvor unge mennesker må inviteres inn. Det kan være snakk om forestillinger som er laget for barn og unge, eller som er laget sammen med dem. Det kan også være snakk om forestillinger som, uavhengig av den opprinnelige publikumsgruppen og graden av medvirkning, vi voksne tror er relevant og interessant for unge mennesker å oppleve.

I festivalens tilfelle er det det sistnevnte som gjelder. Programmet består av sceniske uttrykk vi voksne tror er relevant og interessant å presentere for unge tilskuere. Forestillinger med en leken eller utprøvende tilnærming til uttrykksformen og aktøren har stått i fokus. Dette er samtidsuttrykk som bygger på tydelige kunstneriske idéer. De kunstneriske elementene settes sammen på forskjellige måter for å forme hvordan forestillingen utspiller seg i tid og rom. Noen produksjoner kan trigge sansene, andre intellektet. Tilskuerens evne til å kjenne seg igjen, forestille seg eller leve seg inn i fortellinger og forløp kan bli satt på prøve, men en slik utfordring kan både overraske og berøre. Dette er forestillinger som lar publikum erfare ulike måter å være tilskuer eller deltaker på.

Hvis scenekunst for barn og unge avhenger av hva voksne lager for dem, lager sammen med dem, eller hva voksne velger å vise dem, er mulighetene for hva denne scenekunsten kan være, ganske åpne. Er det da noe spesifikt estetisk, dramaturgisk eller tematisk, som kjennetegner scenekunsten som spilles for et ungt publikum, men ikke annen scenekunst? Åpner forestillingene som tilbys unge mennesker for en estetisk erfaring og kunstopplevelse som skiller seg radikalt fra hva møtet mellom andre mennesker og annen scenekunst grunnleggende sett innebærer?

Kan hende den sterkeste trenden som preger scenekunsten for et ungt publikum er verken av estetisk, dramaturgisk eller tematisk karakter. Kanskje er det snarere at vi voksne som har noe med scenekunst, barn og unge å gjøre, stadig oftere diskuterer hva dette forholdet kan eller bør være. Artikler, essayer og anmeldelser på Periskop.no, forskning på Den kulturelle skolesekken og spesifikke kunstpraksiser, den omfattende antologien Scenekunst og de unge (Graffer og Sekkelsten 2014) utgitt av Scenekunstbruket, forsknings- og utviklingspublikasjoner og evalueringer utgitt av Kulturrådet – alle er eksempler på den voksende faglige samtalen. Som oftest innebærer synspunktene og analysene en forhandling med hva forskerne bak evalueringen Resultater fra NM i kunstløft kaller «et dilemma om hva som skal være det primære: kunsten eller målgruppa» (Haugsevje, Heian og Hylland 2015:78).

Noen av de mest interessante svarene på dilemmaet mellom kunsten og målgruppen er å finne i samtidens kunstpraksiser og -prosjekter, både forestillinger som er tiltenkt et ungt publikum når de blir skapt, og forestillinger som ikke er det. Den faglige samtalen om scenekunst for et ungt publikum er avhengig av den kunstneriske utviklingen for å holde seg levende. Slikt sett utgjør kunstprosjektene som har sett dagens lys i løpet av de siste 16 årene et rikt utgangspunkt for en videre samtale. Bare tenk på det faglige og kunstneriske spennet som finnes mellom en satsning som MOToffentlighet i 2016 og Klangfugl som fant sted fra 2000 til 2002.[1] MOToffentlighet hadde som ambisjon å etablere direkte kommunikasjon mellom kunst og publikum gjennom en aktivistisk tilnærming og en uttalt interesse for omdannelse (Mørland 2015). De ulike forestillinger, installasjoner, konserter, litterære verk og workshops som inngikk i prosjektet, var kuratert for å undersøke hvordan kunsten virker i vår tid (ibid.). Klangfugl kan på sin side også sies å være en undersøkelse av hvordan kunsten virker, men med utgangspunkt i møtet mellom kunstuttrykk og en definert målgruppe; de aller minste barna under tre år. To markante satsninger på hver sin side av en viktig tidsperiode i historien om forholdet mellom kunst og unge mennesker. To prosjekter som virker radikalt forskjellige, men som deler en grunnleggende interesse for kunstens kontekst.

Interesse for kunstens kontekst er en betydningsfull del av mange tidsbaserte, utøvende kunstpraksiser hvor arbeid med selve forestillingssituasjonen er et viktig premiss. Kunsten er ikke underordnet målgruppen, men publikums tilstedeværelse er heller ikke en ubetydelig størrelse. Det dreier seg om en form for reflektert oppmerksomhet som er kunstnerisk betinget. Dette går igjen i mye av samtidens scenekunst, uansett alderen på publikum.

[1] MOToffentlighet er en kunstmønstring som markerte avslutningen av Norsk kulturråds satsning Kunstløftet. Fra 2008 til 2015 var Kunstløftet et prosjekt i Kulturrådet og en søkbar ordning i Norsk kulturfond. Ambisjonen var å styrke den kunstneriske kvaliteten på kunstproduksjon for og kunstformidling til barn og unge, samt kunnskapsproduksjon om det samme. MOToffentlighet ble gjennomført i 2016 og har generert mye diskusjon, se for eksempel http://periskop.no.

Klangfugl var et prosjekt initiert av Norsk kulturråd. Ambisjonen var å stimulere til kunstproduksjon for de aller minste barna, en ny målgruppe for kunstproduksjon og -formidling. Se http://kulturradet.no/jubileum-2015/vis-artikkel/-/klangfugl-kunst-for-de-aller-minste.

 

Call for submissions – ASSITEJ-magazine 2017

Call for submissions 2017 ASSITEJ Magazine

One Step Beyond: Intercultural Exchange

Tittelen på ASSITEJs verdenskongress i 2017 er «Cradle of Creativity», og for første gang arrangeres kongressen i Afrika. ASSITEJ ble grunnlagt med bakgrunn i et ønske om kulturelt samarbeid under den kalde krigen. ASSITEJ International skriver: I det 21. århundre er behovet for samarbeid på tvers av grenser, språk, etnisitet og personlige fortellinger, viktigere enn noensinne.

ASSITEJs magasin for 2017 søker artikler som:

-utvikler og illustrerer interkulturell utveksling, samarbeid, sosiale endringer, mangfold og forvandling innen scenekunst for barn og unge.
-utforsker forbindelser mellom tradisjonelt/samtidig og lokale/globale kunstneriske praksiser innen scenekunst for barn og unge
-diskuterer fordeler og ulemper ved kulturell utveksling med tanke på globalisering, kuntnerskap, maktstrukturer, kulturelle normer og verdier i scenekunst for barn og unge.

Artikler må:

-være mellom 500-700 ord (maksimum), i Word og PDF, i Times New Roman, str. 12
-inkludere tittel og navn på forfatter øverst, og en biografi på 25 ord på slutten.
-alle filer skal navngis med forfatterens etternavn og land
-artikkelforslag må være på engelsk og på forfatterens origialspråk
-bilder må legges ved, i separate filer, helst i TIFF-format (minst 5MB), men JPEG godtas (ikke-komprimert, 300 DPI – 14 x 21 cm). Husk kreditering av fotograf, kompani og stykke.

Artikler sendes inn innen 15. oktober 2016 til assitejmagazine2017@gmail.com

Utvalget blir presentert innen 15. desember.

Call for papers og forslag til IYTARN-konferanse

19th ASSITEJ World Congress and Performing Arts Festival for Children and Young People – ‘Cradle of Creativity’

International Theatre for Young Audiences Research Network’s (ITYARN) Conference (16.- 17. mai 2017) & International Association of Theatre for Children and Young People’s (ASSITEJ) Fokusdager (18. – 27. May 2017 )

I samarbeid med Universitetet i Cape Town and Drama for Life, med base i Universitetet i Witwatersrand, utlyser ITYARN call for papers til konferansen “Cradle of Creativity: Examining intercultural exchange and diversity in theatre for young audiences in Africa and the world”, som finner sted i Cape Town, Sør-Afrika i mai 2017.

I tillegg til ITYARN-konferansen inkluderer ASSITEJs verdenskongress også fokusdager der seminarer, symposium, workshops, opplesninger og andre arrangementer finner sted. ASSITEJ inviterer til å komme med forslag som er relatert spesifikt mot fokusområdene. Teaterstykker som har relevans for fokusområdene, vil også være del av teaterfestivalen for barn og unge, som er rettet mot et bredere publikum.

Innsendingsfrist: 3. oktober 2016

Søknader sendes via: www.assitej2017.org.za

Spørsmål rettes til: assitej.ityarn2017@gmail.com

Språk for søknader er engelsk.

Les mer om utlysningene her.

Teaterlørdag UNG: Firkantskogen med Ompaniet

Velkommen inn i Firkantskogen med Ompaniet på Teaterlørdag UNG og Sentralen UNG!

Hva kan kroppen være og bli, gjøre og si? Barn og voksne inviteres inn i en spennende skog hvor alt kan skje. Her utforsker danserne hvordan kroppen beveger og forandrer seg i møte med lyd, lys, objekter og hverandre. Hender og føtter lager lyd i møte med underlaget, og vips,­ der forsvant en danser inn i scenografien.

Er hun blitt en larve, mon tro?

Firkantskogen er en fantasifull danseforestilling for de aller yngste. Scenerommets utforming legger til rette for nære møter mellom utøvere og publikum? store og små. Et blått teppe
bølger seg gjennom rommet, og munner ut i et mykt, grønt putelandskap. Dansernes nysgjerrige lekenhet inviterer til undring hos både barn og voksne, og avslutningsvis inviteres alle til å utforske Firkantskogen.
Forestillingen er skapt i dialog og møte med målgruppen og passer for barn fra 6 måneder til 3 år i følge med voksne.

Jeg opplevde at Ompaniet forstod at små barn liker ­rolige stemmer, lyder, blikk og ingen brå bevegelser. Som voksen likte jeg det, fordi jeg så at barna likte det – daglig leder ved
Seilduken barnehage.

TID: 13.00 og 15.00 Hver forestilling varer i rundt 40 minutter
STED: Gymsalen på Sentralen
PRIS: 120,- barn 0-3 år i følge med en voksen. 80,- barn 3-15 år.

Billetter til forestillingene kan kjøpes her – klokken 13.00 og klokken 15.00

Ompaniet består av dansekunstnerne Hanne Frostad Håkonsen, Ida Frømyr Borgen og
Maaike Croles Fitjar. Dansekollektivet ble etablert etter endt studie ved Skolen for Samtidsdans i 2014. De tre utøverne har erfaring med dansekunst for barn og unge bl.a. gjennom danseverkstedet KROM­kropp i rom, i regi av Rom for Dans. Firkantskogen hadde urpremiere i august 2015.

Kunstnerisk idè og produksjon: Ompaniet
Dansere: Ompaniet v/ Hanne Frostad Håkonsen, Ida Frømyr Borgen og Maaike Croles Fitjar
Scenografi: Jennie Hagevik Bringaker
Komponist: Simen Korsmo Robertsen
Lysdesign: Tobias Leira
Foto: Christian Krohn
Video/ trailer: Twitchyfilms v/ David Solbjørg og Christian Karlsen
Plakatdesign: Marie Haakstad
Co­produksjon: Rom for Dans
Støttet av: Kunstløftet (Norsk Kulturråd) og Oslo Kommune Kulturetaten 2015

Punchdrunk-workshop under SAND-festivalen

I samarbeid med Skuespillersenteret, arrangerer ASSITEJ workshop i Immersive Theatre. Punchdrunk kommer til SAND-festivalen for å holde workshop i hvordan man med utgangspunkt i den Immersive Theatre-sjangeren skaper unike scenekunstopplevelser for barn. Hva kan scenekunst for barn og unge være, gjennom bruk av flerestetiske virkemidler og ved å forvandle rom, sted og forventning?

Workshopen er for scenekunstnere som lager og/eller utøver scenekunst for barn og unge, det være seg skuespilleren, scenografen, danseren, dramatikeren eller regissøren.

Det britiske kompaniet Punchdrunk har blitt berømte for sitt kunstnerskap innen sjangeren Immersive Theatre. Kompaniet inntar store bygninger og forvandler dem til interaktive, teatrale scenerom. I altoppslukende og spektakulære forestillinger blir publikums forventninger til teater radikalt utfordret. Kompaniet har hatt flere produksjoner i London, og siden 2011 spilt forestillingen Sleep no more i New York som forsatt går for fulle hus. Siden 2008 har Punchdrunk også laget forestillinger for barn med stor suksess.

Workshopen går fra 10.00-16.00 torsdag 15. september, og koster 950,- for medlemmer i ASSITEJ og Skuespillersenteret. Festivalpass til SAND-festivalen er inkludert i prisen, og får derfor mulighet til å se alle forestillinger og delta på festivalens øvrige fagprogram.

Søknadsfristen er 12. august, og søknader om deltakelse sendes gjøres via Skuespillersenteret.

Punchdrunk2-300x200  Punchdrunk4-1024x682